Folgen
-
Mat mĂ„ vi ha for Ă„ leva, og mykje mat fĂ„r vi frĂ„plantar, bĂ„de vi og husdyra vĂ„re. Men plantar har ĂČg ei rolle i kult, medisin og myte. Korleis dette var i Norden i gammal tid, fĂ„r du hĂžyre litt om her.
Stikkord: LĂŠkjeurter, lĂŠknisgras, medisinplante, romarane, krydder, groblad, ryllik, kamille / kamomill, bulmeurt/ villrot / bolmört, Ăžlbrygging, pors, skvattram, humle, rĂžsslyng / ljung, mjĂždurt, lauk / lök, kvitlauk / vitlök, knollhestehavre / knylhavre, lin / hĂžr, grĂžnsaker, hagebruk / trĂ€dgĂ„rdsbruk, fruktdyrking, planteforedling, epletre, eplemost, Oseberg-grava, valnĂžtter, hassel, misteltein, tistel, ĂŸistill â mistill â kistill, gullsigd, flĂČgrogn / flygrön, tysbast / tibast, kvann, blokkebĂŠr / odon, solbĂŠr / distron / tistron / svarta vinbĂŠr.
Innspela i Stockholm 26.4.2024
-
Kunne vikingane snakke med folk i landa dei kom til, i vest, sÞr, aust eller nord? Forstod folk i dei landa nordisk? Kunne vikingane andre sprÄk? Eller var det sprÄk som var gjensidig forstÄelege? Framstiller litteraturen det kanskje som om sprÄkbarrierar ikkje eksisterte?
Andre stikkord: dÇ«nsk tunga, lingua franca, fransk, latin, frisisk; nordiske vikingtidslĂ„nord i engelsk, irsk, fransk og russisk; samisk, Bjarmeland, Ottar frĂ„ HĂ„logaland, kong Alfred, urnordiske lĂ„nord i finsk, nordiske stadnamn i England, Kongsspegelen, Kongespeilet, Soga om Gunnlaug Ormstunge, LeiĂ°arvĂsir, Odd munks soge om Olav Tryggvason, GrĂĄgĂĄs, fornaldersoger, vendarane, babelfisk, the Hitchikers Guide to the Galaxy, kontrafaktisk historie, slaget ved Edington 878, Stamford Bridge 1066, Harald HardrĂ„de, Matthew Townend.
Innspela i HVLs Medielab 4. januar 2024.
-
Fehlende Folgen?
-
Samane vart offisielt kristna pÄ 16-1700-talet. Men i skjul levde mykje av religionen vidare ei tid, i visse miljÞ, og visse element i religionen har overlevd til i dag. Det er sÊrleg offertradisjon. Den snakkar vi om i denne episoden, med ein som stÄr i tradisjonen.
Stikkord: SĂžrsamis religion, levande offertradisjon, landskap, offersteinar, heilage fjell, takkeoffer, samemisjonen, religionsfridom, reindrift, fornorsking.
Innspela pÄ às 7. november 2023.
-
Vi har alltid lÊrt at bygdeborgene var forsvarsanlegg som folk i omlandet kunne sÞke tilflukt i nÄr det kom ufred - sÄ kunne dei forsvara seg der. Men kanskje var det snarare kultanlegg, samlingsstader for byda, litt som kyrkjene i seinare tid? Her fÄr du hÞyre eit innlegg for det synet.
Andre stikkord: Ăland, Eketorp, Ismantorp, Skedemosse, Hjerteskeppet, Odensala prĂ€stgĂ„rd, TorshĂ€lla, hillforts, Irland, England, Kontinentet, CĂŠsar, Alesia, Delphi, ringforma tunanlegg, Sandtorg, tingstader, hestelĂžp, skeid, fĂ„gelskĂ„dning.
Innspela 5. mars 2024.
-
Kva er leik? Kva funksjon og meining har leik, i livet og samfunnet vĂ„rt? Korleis blir leikar overfĂžrde til nye generasjonar? Korleis oppstĂ„r leikar? Kor gamle er dei sentrale leikane vĂ„re? Kva skilnad er det pĂ„ barne- og vaksenleik? Finst det leikforsking? Kva seier i sĂ„ fall den? OgâŠkorleis gĂ„r det med tradisjonell leik i dag?
Innspela pÄ BygdÞy 6. mars 2024.
-
Hekne-trilogien om liv, kjĂŠrleik og tragedie i Gudbrandsdalen gjennom tre hundre Ă„r trollbind lesarane og er trykt i store opplag. Men kvifor valde Lars Mytting Ă„ bygge denne historia pĂ„ segner og mytar? â Og kvifor skreiv han nokre av dei sjĂžlv? Kvifor meiner han fortida er viktig? Romantiserer han fortida? Her fĂ„r du nokre svar.
Andre stikkord: Stavkyrkje, ragnarok, dommedag, Midgardsormen, nornene, biletvev, skriveprosess, forteljetradisjon, fantasylitteratur,villrein.
Innspela i Oslo 14. februar 2024.
-
Draugen er ein dauding som seglar i halv bĂ„t og varslar uvĂȘr og forlis, eller han prĂžver Ă„ dra deg uti sjĂžen nĂ„r du er i fjĂŠra ved naustet ditt. Skal du skremme han bort, sĂ„ bruk mainnskit. Korleis har fĂžrestillingane om draugen oppstĂ„tt? Kan det vera fysiske og sosiale fenomen pĂ„ sjĂžen som ligg bak?
Andre stikkord: Stavkyrkje, ragnarok, dommedag, Midgardsormen, nornene, biletvev, skriveprosess, forteljetradisjon, fantasylitteratur,villrein.
-
Den viktigaste forma for trolldom i norrÞn kultur var seid. Med den kunne ein dra til seg personar eller ressursar, ein kunne skaffe opplysningar, eller spÄ. Seid var helst for kvinner, og det var perverst pÄ ein eller annan mÄte, sÊrleg dersom menn dreiv med det. Men korleis ein gjorde det, det seier kjeldene ingen ting om. DÄ mÄ vi gjera nokre uvanlege metodegrep.
Andre stikkord: seidstav, rokkehovud / distaff, vikingtidskvinnegraver, ekstatisk trolldom, rituelle spesialistar, samiske noaidar, hekser, sopelime, fisken seid, smĂžrkatt, tjuvmjĂžlking, vindtrolldom, gand, folketradisjon, folkloristikk, metode, hyperkritikk.
-
Dagens kultur er gjennomsyra av ein gresk-romersk estetikk som kom med kristendomen. Det fanst ein fÞrkristen estetikk som var markant annleis, og den har vi best tilgang til gjennom den norrÞneskaldediktinga, som er Nordens mest originale bidrag til verdslitteraturen. Den har eit barokt system av poetiske omskrivingar og eit a-naturalistisk stilideal som heng saman med ein minneteknikk vi kjenner frÄ mange munnlege kulturar. Bergsveinn Birgisson har doktorgrad pÄ desse temaa.
Innspela i HVLs Medielab 19. oktober 2023.
-
Kva veit vi om den fÞrkristne religionen til samane? Likna han den norrÞne religionen? Tja, han likna pÄ ein del mÄter, og var ulik pÄandre mÄtar, og vi kan sjÄ at det var kontakt mellom religionane. Kjeldesituasjonen er vanskeleg i begge tilfella, men pÄ ulike mÄtar. Kanskje er det misvisande Ä snakke om samisk religion?
Innspela i HVLs Medielab 16.11.2023.
-
Kva slag samlivsproblem hadde folk i vikingtida? Kva rĂ„d kunne vi ha gjeve til folk som stod i sĂ„nne problem â ut frĂ„ normene i dag, og normene den gongen? Kva var for resten normene den gongen, og korleis skilde dei seg frĂ„ dagens?
Andre stikkord: KjÞnnsroller, perversjon, utruskap, blodhemn, Êre, status, fredlÞyse, snikmord, islendingsoger, kongesoger, Soga om laksdÞlane, Soga om Gisle Sursson, NjÄlssoga, Olav Tryggvason, Sigrid StorrÄde, Slaget ved Svolder
-
Over store delar av Nord-Europa har det vore tradisjon for at barn og unge sĂŠrleg i romjula kler seg ut og gĂ„r frĂ„ hus til hus og gjer spikk og vil ha julemat og drykk. Hos oss no kallar dei fleste dette for Ă„ gĂ„ julebukk. Men i tradisjonane blir eit slikt fĂžlgje ĂČg kalla julesveinar, julegeit og mykje anna, og det er bĂ„de eit overnaturleg fĂžlgje og eit fĂžlgje av menneske utkledde som det overnaturlege. I Setesdal kan leiaren for eit slikt fĂžlgje kallast for StĂ„le. Det ser ut til Ă„ vera same ord som samisk StĂĄllu, og i sĂ„ fall viser det eit urgammalt samband i tradisjonane.
-
Kan mosegrodde forteljingar som eventyr og segner ha nokon viktig plass i dagens samfunn? Ja, det er til og med viktig at dei har det.Men korleis kan dei ha det? Vi spĂžr ein profesjonell forteljar.
Andre stikkord: populĂŠrkultur, Hollywood, dataspel / dataspill / gaming, barnehage, barneskule, personleg utvikling, toleranse, kreativitet, fantasi, kunstig intelligens, Oskefisen / Oskeladden / Askeladden, munnleg kultur, forteljetradisjon, folkloristikk.
Innspela i Oslo 14. oktober 2023
-
Dei fleste sprÄk i Europa stammar frÄ eit indoeuropeisk ursprÄk som truleg vart snakka pÄ steppene nord for Svartehavet 3-4 tusen fÞr Kristus. Ganske mykje av det ursprÄket kan vi rekonstruere. Men kva kan vi rekonstruere av religionen eller ideologien til dei som snakka det sprÄket?
Andre stikkord: Vedisk religion, Rigveda, sanskrit, Homer, Illiaden, Odysseen, iransk religion, gammalgresk, HĂ„vamĂ„l, steppefolk, Ukraina, SĂžr-Russland, indoeuropeisk sprĂ„k, komparativ historisk sprĂ„kvitskap, rekonstruksjon, DumĂ©zil, Kurgan, jamnakulturen (yamnakulturen), Zevs / Zeus, Ty / TĂœr, Dievas, Dievs, Perkunas, FjÇ«rgyn/ FjÇ«rgyn, hirdskald.
Innspela i Stockholm 29.09.2023.
-
PĂ„ 1800-talet var Japan gjennomgripande buddhistisk. SĂ„ vart nasjonen audmjuka av USA i 1868. DĂ„ bestemde japanarane seg for Ă„ gjeninnfĂžre religionen dei hadde hatt fĂžr verdsreligionen kom, i eit patriotisk krafttak â og klarte det, pĂ„ eit vis. I 1864 opplevde danskane ei liknande nasjonal audmjuking i krigen mot Preussen. Korleis ville Danmark og Norden vore i dag dersom danskane hadde gĂ„tt same vegen som japanarane?
Tankeeksperimentet med Danmark 1864 mest frÄ 1:22:20.
Innspela pÄ Blindern 10. oktober 2023.
-
I dag er pedagogikk eit kjempestort fag med mange teoriar og retningar og tusenvis av fagstillingar verda over. Men opplÊring og kunnskapsoverfÞring har folk drive med til alle tider. Korleis gjorde folk det pÄ grasrota i fÞrmoderne tid? Kva prinsipp fÞlgde dei? Det skal vi prÞve Ä seia litt om her, ut frÄ nokre eldgamle handverk som har ubroten tradisjon fram til vÄr tid. Sentralt stod eit prinsipp om pedagogisk hemmeleghald, i rak motsetnad til dagens idé om lÊringstrykk.
Innspela ved Sillongen pÄ Toten vinternatt 2023.
-
Finst det tilfelle der folketradisjon frÄ moderne tid formidlar minne om offerstader i fÞrkristen tid? Tja, det finst i alle fall tilfelle der det er rimeleg Ä tru. Dagens tema er ein innsjÞ i Uppland der tradisjon om nÞkken frÄ 1800-talet hÞver slÄande med ofring av dyr og menneske i jarnalderen.
Andre stikkord: Bokaren i Uppland, Menneskeoffer, hesteoffer, folketradisjon, LÄngbacka-Jan, meisterspelmann, hundare, Odin, FrÞya, landskapsminne, grense, liminalsone, fossegrimen, nÀcken, strömkarlen.
Innspela i Uppsala 2. oktober 2023.
-
Our knowledge of Slavic pre-Christian religion is quite limited. This episode gives an overview of what we think we do know â and how.
-
Skal du skrive lesverdig historie, sÄ mÄ du ha ein ide om kva historie er, som strukturerer dei lausrivne dataa du sit med, til meiningsfulle samanhengar. I vÄr tid kan ein meine at naturgrunnlaget set avgjerande rammer, eller at alt fÞlgjer av Þkonomi og produksjonssystem, eller av ideologi, eller av viljen og evnene til enkeltpersonar. Kva var den strukturerande ideen til Snorre og dei andre mellomalderhistorikarane?
-
Var det menneskeofring i fÞrkristen tid i Norden? Det har forskarane diskutert lenge, og mange har meint at det ikkje kan vera sant. Men i ei fersk doktoravhandling svarar religionshistorikaren Klas Wikström af Edholm "ja", basert pÄ gransking av alt tilgjengeleg skriftleg og arkeologisk materiale, og han er det vi snakkar med her. Ei popularisert utgÄve av avhandlinga, "Vikingatidens mÀnniskooffer", kjem 1. september.
Andre stikkord: NorrĂžn litteratur, Kjalnesinga saga, JĂłmsvikinga saga, HĂ„vamĂ„l 138, Helge Trauste, Orkneyinga saga, Kristni saga, ĂslendingabĂłk, Adam av Bremen, kalendariske offer, kongeoffer, vĂ„penofring, blodĂžrn, hlunnrÇ«Ă°, Ăverland: Du mĂ„ ikke sove, Skedemosse, UppĂ„kra, Bokaren, Hederviken, krigslykke, HĂ„kon jarl, jomsvikingane, HjĂžrungavĂ„g, biletstein Stora Hammars, terminologi, kjeldekritikk, forskingshistorie.
Innspela i Stockholm 3. mai 2023.
- Mehr anzeigen